Slik bidrar temperaturstyring til å redusere inneklimakostnadene

Spar energi med temperaturstyring

Et viktig skritt mot avkarbonisering av boligoppvarming er å isolere eksisterende bygninger bedre. Dette bidrar til å spare energi og redusere mengden fossilt brensel som brukes til oppvarming og kjøling. Men for å nå våre ambisiøse klimamål bør termisk ettermontering kompletteres med en gjennomgang av sentralvarmesystemet for å sikre at et effektivt varmesystem fungerer inne i en energieffektiv bygning. Hvis budsjettet tillater det, kan dette innebære å bytte til en varmepumpe drevet av fornybar energi, kombinert med lavtemperaturradiatorer , viftekonvektorer eller gulvvarme.

Les mer om lavtemperaturradiatorer for varmepumper

Budsjettmessige eller praktiske begrensninger kan imidlertid gjøre det umulig å oppgradere hele systemet samtidig. Heldigvis kan små endringer i bruken av temperaturstyring alene bidra til en betydelig reduksjon av både drivstofforbruk og karbonutslipp. Bedre styring gir tross alt bedre mulighet for tilpasning av systemet, slik at du bare bruker den energien du faktisk trenger for å nyte gode innetemperaturer hele året.

Moderne hydroniske og elektronisk temperaturstyring

Til tross for at både hydroniske og elektronisk temperaturstyring blir stadig bedre med hensyn nøyaktighet og brukerkomfort, viser den praktiske bruken at mange fortsatt ikke forstår hvordan de skal bruke styringen på riktig måte. Dette er uheldig, siden det betyr at de går glipp av både komfort og energibesparelser.

Grunnleggende temperaturstyring for et sentralvarmesystem inkluderer minst en programmerer (tidsur), en romtermostat og, for et radiatorsystem, termostatstyrte radiatorventiler. Riktig bruk av disse kjerneelementene alene kan bidra til betydelig mer effektiv energibruk. Ved å legge til moderne oppvarming, eller til og med smart oppvarming med vår Unisenza Plus-serie, blir det enklere enn noen gang å oppgradere eksisterende systemer og ytterligere optimalisere både drivstofforbruket og varmesystemets karbonavtrykk.

Potensielle energibesparelser med temperaturstyring

Nøkkelen for å hindre at temperaturen stiger unødig, er to typer temperaturstyringer: romtermostaten og de termostatstyrte radiatorventilene. Dette støttes av nylige testresultater¹ publisert av BEAMA, den britiske bransjeorganisasjonen for produsenter og leverandører av energiinfrastrukturteknologier og -systemer. De beregnet potensielle besparelser på drivstoffutgiftene ved å bruke en rekke temperaturstyringer. Basisen er et tidsur, klasse I romtermostat og manuelle radiatorventiler med på/av-styring. Testene viser at huseiere kan spare i gjennomsnitt 18% på drivstoffbruket ved å legge til termostatstyrte radiatorventiler (TRV-er). Oppgradering av klasse I-romtermostaten til en klasse IV-enhet med lastkompensering eller klasse V/VI med last-/værkompensering bidrar til en ytterligere gjennomsnittlig besparelse på henholdsvis 10% og 12%.

Les mer om verdien av termostatstyrte radiatorventiler ved energisparing

I rapporten inkluderer BEAMA også resultater for besparelser fra smartkontroller basert på en studie utført av Behavioural Insights Team. Disse resultatene indikerer at ved å oppgradere en basisprogrammerer til en med smartkontroll, er det en potensiell kostnadsbesparelse på 6%. Når de smarte kontrollene kombineres med de andre elementene i studien i forhold til en full oppgradering, øker den gjennomsnittlige estimerte besparelsen ytterligere til 31% med en klasse IV-romtermostat og til 32% med en klasse V- eller VI-romtermostat. En god indikasjon på hvordan temperaturstyring kan bidra til å redusere inneklimakostnadene uten å måtte renovere hele varmesystemet.

Potensielle CO_2-besparelser med temperaturstyring

Selv om besparelser på drivstoffutgiftene kan utgjøre en forskjell for mange mennesker, er det viktigste målet å redusere karbonavtrykket vårt. En renovering av varmesystemet bidrar også positivt på dette området. I likhet med kostnadsbesparelser ser vi at varmeproduksjon og -distribusjon også gir gode muligheter for CO₂-besparelser. Og igjen spiller temperaturstyring en viktig rolle.

En studie utført av ITG Dresden² viser at utskifting av varmegeneratoren i et eksisterende varmesystem kan spare gjennomsnittlig 2,7 t/a CO2. Hvis systemet optimaliseres ytterligere og tilførseltemperaturen (tur) reduseres til 35°C, kan man spare ytterligere 0,46 t/a. Ytterligere innsparingspotensiale for CO2 på 0,29 t/a kan nås med romtemperaturstyringen. Det tilsvarer å kjøre 1740 km med en dieselbil eller 20 turer fra Amsterdam til Paris med Thalys. Dette alene er et viktig bidrag fra styringsenhetene, som igjen understreker den rollen de kan spille i å aktivt redusere drivstofforbruket og karbonutslippene.

Kilder:
1. https://www.beama.org.uk/resourceLibrary/winter-2022-23-fuel-bills-savings-using-heating-controls.html
2. https://www.bdh-industrie.de/fileadmin/user_upload/Positionspapiere/Positionspapier_Niedrigtemperaturwaermeuebergabe_052021.pdf.pdf